1.3 Tiltakshavere og idégrunnlag

Tiltakshaver er Kaupang Golfklubb. Klubben kan presenteres med noen hovedpunkter:
Ø Stiftet 15.03.2001 med et interimsstyre på 5 medlemmer med Karl J. Nordahl som formann.
Ø Har allerede 200 støttemedlemmer.
Ø Medlem av Norges idrettsforbund og Norges Golfforbund.
Ø Det er 5 grunneiere innenfor planområdet, og alle ønsker å etablere golfbane i området. En av grunneierne er med i klubbens interimsstyre.
Ø Ønsker i utgangspunktet i størst mulig grad både å kunne bygge og drifte golfbanen selv med nært samarbeid med av grunneierne.
Ø Nærmere presentasjon av klubben finnes på egen hjemmeside: www. kaupanggolfklubb.no

Bakgrunn for etableringen
På bakgrunn av nevnte ønske og behov for å etablere en golfbane i området ble klubben stiftet av interessenter med hovedsakelig lokal tilknytning. Grunneierne i området ser på golfbanen som en god mulighet til å kunne skape en økonomisk drivverdig virksomhet for gården. Utgangspunktet for flere av gårdene er at det er vanskelig å drive rasjonell jordbruksdrift med de begrensninger som kulturminne og problemer knyttet til at området ligger rett over kote 0 ( springflo). På denne bakgrunn ønsker grunneierne å se på muligheter for å etablere alternativ sysselsetning.

Golfklubben utformingside er beskrevet av klubben selv på følgene måte:
” Kaupang Golfklubb skal bli en møteplass for kultur, miljø og golf. Mennesker
i nærområdet, turister og hyttefolk skal bruke banen som et rekreasjonssted.
Bedrifter skal kunne bruke banen kommersielt så vel som til utvikling av
samhold og teamfølelse. Det vil naturlig følge med at formidlingen av
vikingehistorien vil bli en integrert del av helheten. Estetikk vil være en
overordnet målsetting med tanke på diskre reklame , skilting etc.”

Golfklubben har intensjoner om å skape er anlegg som tilpasses kulturmiljø, landskap og naturmiljøet i området. Golfbanearkitekten Leif Nilsson som er valgt til utforming av foreløpig plan ( av 12.11.02) for golfbanen har naturlig tilpassing til eksisterende landskap som utformingside.

Kaupang golfklubb har signalisert sterk interesse til å samkjøre sine planer i området med de pågående arbeid med helhetsplan og fremtidig reguleringsplan for større deler av Kaupang.


1.4 Dagens situasjon i tiltaksområdet

Regional plassering, Topografi og Landskap
Lamøya ligger lokalisert ved Viksfjorden, som ligger med direkte tilknytning til Larviksfjorden. Kontakten mot havet har som beskrevet gitt området sin historiske tilknytning, vannet er også en viktig del av landskapsbildet.
Planområdet har også en umiddelbar nærhet til tett befolkede områder, særlig Larvik
( 10 km. via Huseby) , men også Sandefjord. I mellom disse bysentra er det også mange mindre tettsteder. Det meste av befolkningen i Larvik og Sandefjord kommuner med sine ca. 80 000 innbyggere ligger innenfor en reisetid med bil på 30 min. I tillegg er det mange hytteområder med lett tilknytning til planområdet.
Kaupang består av flere avdelte landskpsrom, og planområdet er en del av er landskapsrom som avgrenses av Kaupangåsen og Kulåsen i nord og brer seg ut mot Viksfjord, delvis oppdelt av underordnede landskapsom skapt av fjellkoller og vegetasjon. Kulturlandskapet har en åpen karakter, men virker likevel sammensatt på grunn av den oppdeling som skapes av kiler, vassdrag, vegetasjon og koller.


Landbruk – Næring
En 9-hulls golfbane i planområdet krever ca 240 dekar. Av dette er 200 daa gresskledde spilleflater. Det meste av spillearealet som det fremgår av illustrasjonsplanen er på når dyrka mark, men deler av arealet er i dag brakkmark. Landbuksdrifta i området er i dag underlagt driftsrestriksjoner på grunn av landskapsvernbestemmelser. Mye tyder på at det blir vanskelig å drive rasjonelt landbruk i fremtiden uavhengig av en eventuell golfbane.
Ved en opprettelse av et formidlingssenter i Kaupang området vil turisttilstrømmingen øke, og det området vil ha et potensial knyttet til turistnæring. Serveringsstedet Stallen viser at grunneiere i området allerede har startet slik virksomhet (omstilling i landbruket).

Kulturmiljø, Friluftsliv og Naturmiljø
Med sin spesielle historiske tilknytning og posisjon som Kaupang har nasjonalt har kulturminnene stor betydning for hvordan området tillates brukt av sentrale myndigheter
Kulturminnene er i varierende grad markerte trekk i landskapet. Men gravhauger og landskapet for øvrig formidler noe av den historiske tilknytning. Det pågår utgravingsvirksomhet i området og området har jevn tilstrømming av mennesker som vil gjøre seg kjent med stedes kulturminner. Denne virksomheten vil nok øke betraktelig ved realisering av utviklingen av ” formidlingskonsept av nasjonal / internasjonal standard” som et av målene med utarbeidelsen av helhetsplan. Kunnskapsnivået om de arkeologiske verdiene i området er meget sterk, og kulturminneinteressene vil også være en førende faktor i utviklingen av området i fremtiden.
På grunn av tilgjengeligheten er planområdet i liten grad brukt som friluftsområde for annet enn lokalbefolkningen , med unntak av kulturminnene langs FV. 154. Dette skyldes også at området er en turmessig ”blindtarm” oppdelt av dype kiler. Det foreligger også mange alternative områder like i nærheten

1.5 Planstatus og nødvendige tillatelser

I kommuneplanens arealdel er tiltaksområdet avsatt til såkalt LNF-område (landbruk, natur og friluftsliv). Juridisk sett kan arealdelen endres gjennom utarbeidelse av reguleringsplan eller det kan gis dispensasjon fra kommuneplanen.
I kap 1.1 om tiltaket og planstatus ble det pågående planarbeidet i området beskrevet fordi det er en så viktig premiss for golfbanetiltaket. De viktigste overordnede planarbeider og retningslinjer er:
Ø Pågående kommuneplan for Larvik kommune
Ø Helhetsplanen for Kaupang
Ø Reguleringsplan for Kaupang
Ø Rikspolitiske retningslinjer for strandsonen

Følgende tillatelser fra offentlige myndigheter må foreligge før tillatelse kan iverksettes:

GODKJENNING LOVVERK MYNDIGHET
· Godkjent konsekvensutredning PBL. §§ 33-1 og 33-12 Larvik kommune
· Vedtatt reguleringsplan for tiltaket PBL § 27-2 Kommunestyret
· Konsesjon for leie og omdisponering av arealet Konsesjonsloven Fylkeslandbruksstyret
· Frigivelse eller sambruk av arealer hvis det i konsekvensutredningen fremkommer at tiltaket berører automatisk fredede kulturminner. Det vil her være mer naturlig med en dialog om hvilke tiltak som kan iverksettes. Lov om kulturminner Fylkeskommunen og Riksantikvaren
· Godkjent søknad om byggemelding for golfanlegget PBL § 93 Kommunen
· Godkjent søknad for utvidet bruk av eksisterende kryss og adkomstveg ved FV 157 PBL § 93 Kommunen/ Statens vegvesen
PBL = Plan og bygningsloven


1.6 Beskrivelse av tiltaket

Hva medfører opparbeidelsen av et golfanlegg
Et golfanlegg er arealkrevende ( 240 daa totalareal og 200 daa spilleflater), men til forskjell fra andre virksomheter er det relativt fleksibelt i utformingen. God landskapsutforming er også en viktig forutsetning for et vellykket golfteknisk anlegg. Som beskrevet i planintensjonene er det et siktemål med anlegget at en kan utnytte de kvaliteter som ligger i det spesielle kulturlandskapet ved utformingen av anlegget.
På grunn av golfbanens fleksibilitet er det vanskelig å beskrive konsekvensene uten at det foreligger et konkret utkast til utforming, det er derfor utarbeidet en skisseplan av anlegget som angir lokaliseringen av de viktigste elementene i anlegget. Det er denne vedlagte skisseplanen som ligger til grunn for tiltaksbeskrivelsen. Når konsekvensutredningen er utarbeidet vil det i tillegg være gode muligheter å justere planutformingen slik at de negative konsekvensene ytterligere kan reduseres.

Adkomst
Golfbanens hovedadkomst er planlagt fra Fv.154 med innkjøring i det samme krysset som er brukt som lokalveg ned til Lamøya gård. Fv. 154 vil gi området adkomst både fra øst og vest. Fra vest følges Rv. 303 fra Larvik til Huseby, hvor en der tar Fv. 154 mot Kaupang. Avstanden mellom Rv. 303 og anlegget er fra denne retningen ca.3 km.
Lokalvegen ned til Lamøya gård er en gruset veg med enkel men grei standart til dagens bruk. Denne vegen er planlagt lagt om i et parti ved ”Bikkeholet”, for dermed å skape gunstigere forhold for kulturminnene som ligger der.
Klubbhus, driftsbygning og parkering
Serveringsstedet Stallen vil fungere som restaurant også uavhengig av golfanlegget.. Det vil bli bygd en ny driftsbygning i samme område som den tidligere låvebygning sto. Denne bygningen er tenkt å inneholde: klubblokaler for golfanlegget, og i tillegg noe driftslokaler for gården. Eksisterende redskapsbygning vil bli benyttet til klippeutstyr og annet til golfbanen, i sambruk med gårdens øvrige maskinpark.
Det vil våre behov for ca. 50 parkeringsplasser ( ca. 2000 m2 ) til golfanlegget. Lokaliseringen er vist på skisseplanen, men det kan også være aktuelt med å se på en samlokalisering med formidlingssenteret for Kaupang som er under planlegging.
Anlegget vil også kunne få en adkomst fra sjøsiden med båt, det vil kunne bli tilrettelagt for noen båtplasser ved en av bryggene.

Baner
De 9-hullene som spilleanlegget har er lokalisert som vist på skisseplanen. Banene har en varierende lengde men total lengden på en 9-hulls bane bør være innenfor visse marginer. Hver hull består av:
- Tee og green som er utslagsstedene og området rundt hullene. Disse arealene er ca. 700 m2 for vært hull, dvs. 6 daa. for banen som helhet. Tee og green krever en spesiell opparbeidelse ca. 50 cm. under toppflaten for å få riktig kvalitet på gresset.
- Selve spilleflatene(fairway) har varierende lengde, men ha en bredde på 30-40 meter. Dette arealet vil opparbeides som en tilnærmet vanlig gressflate og kan utarbeides uten store terrengbearbeidinger hvis området er relativt flatt. Totalt vil dette arealet være 90 daa. For dette anlegget som i hovedsak ligger på flatt kulturlandskap vil det kun i meget beskjeden grad være behov for bearbeiding av terrenget.
- Av andre tiltak som vil etableres er det særlig sandbunkere og vanndammer. Disse elementene kan tilpasses anlegget etter behov, og inngår ofte som et landskapselement. Anlegget på Lamøya vil også kunne ha behov for lave voller for å holde sjøvannet unna banene.

I tillegg til spillehullene vil det bli anlagt en øvingsbane ( Driving range) som har utslagssted og spilleflater som hullene, den vil her være ca. 10 daa og mindre ”øvingsarealer” som green og her i anlegget er det avsatt 1 daa til dette.

Flerbruksmuligheter og tiltak for å redusere konfliktpotensialet
Det er ikke planlagt spesielle tiltak for å utnytte kapasitet i klubbhus eller andre deler av anlegget på spesielle måter. Det er likevel naturlig at det vurderes om det planlagte formidlingssenteret og golfbanen kan samarbeidde om spesielle forhold.
Tiltakshaver har gjennom arbeidet med golfbane så langt arbeidet bevist å minimalisere konfliktene, særlig i forhold til kulturminner og landskap. Arbeidet med avbøtende tiltak vil derfor være en del av prosessen fra presentasjon av de første forslag og videre i planleggingen.

1.7 Tiltakets antatte konsekvenser for nærmiljø, naturmiljø, naturressurser og samfunn

En 9-hulls golfbane er et arealkrevende anlegg som i varierende grad innebærer arealbruksendringer, terrenginngrep og endringer i trafikkmønster. Nedenfor er de antatte konsekvensene, så langt det er mulig, spesifisert og beskrevet. Hensikten med beskrivelsen har vært å avdekke sentrale problemstillinger som knytter seg til etablering av golfbane på Lamøya, og benytte dette som et grunnlag for å utarbeide utredningsarbeidet. Uten å danne seg et bilde av hvilke temaer som tiltaket får konsekvenser for er det heller ikke mulig å avgrense et utredningsprogram som klargjør de forhold som synes uavklart og må utredes videre.
I denne forbindelse er det også pekt på foreliggende utredningsarbeid som kan innarbeides som en del av konsekvensutredningen.

1.7.1 Nærmiljø og samfunn

Friluftsliv
Lamøya er nærområdet for 71 hytter og 7 helårsboliger. Siden tiltaket i hovedsak legges til dyrka mark vil ingen friområder bli berørt. Det må likevel vurderes nærmere i forhold til barrierevirkning og sikkerhetsavstand mellom spilleflater og allment tilgjengelig arealer.
De områder som ligger tettest inn mot FV. 154 er interessant for turister og lokalbefolkning ellers som kommer utenfra. Det er i dag godt besøk og området har et stort potensial for ytterligere besøkende, og særlig hvis det etableres formidlingssenter. Det vil i denne sammenheng være en vag grense mellom museumsbesøk og friluftsliv i kulturlandskapet. Det er naturlig å vurdere kulturminne i sammenheng med friluftsliv.
Tilgjengeligheten til arealene ned mot strandsonen er begrenset på grunn av veg gjennom privat gårdstun og innmark. Det er derfor svært begrenset allmen bruk av kystområdene. Det er attraktive kystnære friområder med badeplasser både øst og vest for planområdet.
Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst og sjøområder i Oslofjordregionen fokuserer på blant annet friluftsliv i strandsonen. Konsekvensutredningen må derfor arbeide videre med en vurdering av hvordan integrere ulike typer friluftslivsaktiviteter. Det vil være konflikter også mellom ulike friluftsinteresser.
Golf er etter almene definisjoner friluftsaktivitet og en etablering medfører et øket aktivitetsalternativ. Endringene av landskapsbilde og økt trafikk vil være elementer som får betydning for friluftsliv.


Trafikkforhold og støy
Tiltaket vil medføre økt trafikk på adkomstveger inn i området, og noe støybelastning fra biltrafikken.
Det vil bli noe trafikkøkning på RV. 303 både fra vest, Larvik sentrum og fra øst via Tjøllingvollen. Riksvegen har en Ådt (årsdøgntrafikk) på 5500 ved Tjøllingvollen ( målt år 2000).FV. 154 er adkomstveg inn mot planområdet, og vegen har på målinger i år 2000 ca. 1000 Ådt.

I rapport ( ”Kaupang. Økt turisttilstrømming - vurdering av virkning”, Larvik kommune, Plan og Byggesak april 2001) utarbeidet i forbindelse med etablering av formidlingssenter er det beskrevet at både RV. 303 og Fv. 154 er i utgangspunktet sterkt belastet og det er behov for opprustninger.
Golfbanen vil bidra med noe økt trafikk, men økningen vil nok bli begrenset i forhold til etablering av formidlingssenter til kulturminnene, og trafikken vil bli spredt utover hele dagen. Banekapasiteten setter klare begrensninger på hvor mange som kan spille der i løpet av dagen, og det vil være nødvendig å bestille spilletid på forhånd. Antall biler til banen vil anslagsvis bli ca. 130 per dag ved et maksimalnivå, og 60-70 i en normalsituasjon ( basert på erfaringer fra tilsvarende anlegg). Trafikkbelastning og trafikkavvikling må utredes nærmere i konsekvensutredningen.
Adkomstkrysset ved FV. 154 og lokalvegen ned til planlagt golfbanen med parkeringsplass er tilpasset dagens bruk, og må vurderes nærmere i forhold til behov for opprustning. Det blir viktig å vurdere situasjonen for de myke trafikanter både på fylkesvegen og internt i området. Konsekvenser for trafikksikkerhet generelt må vurderes nærmere i henhold til tiltakets trafikkøkning. Det vil være behov for ca. 50 parkeringsplasser til banen, utformingen av parkeringsplass vil i første rekke bli behandlet under landskapskapitelet.
Golfspillet i seg selv skaper ikke støy. Bruk av maskinelt utstyr på banen, for eksempel gressklipping, vil avgi noe støy i umiddelbar nærhet til arbeidet. Klipping av en bane med den aktuelle størrelsen anslås å kreve 3 timer ved bruk av 1 maskin. Lydnivået blir å sammenligne med en hagetraktor. Ved å regulere bruk av maskinelt utstyr til tidspunkt hvor få ferdes i området, kan negative virkninger minimaliseres.
Trafikkøkningen til banen blir også så liten at det får begrenset betydning for totalstøyen i forhold til dagens situasjon. Det vurderes ikke å være behov for ytterligere utredning av temaet støy.

Vannforsyning og avløp
Planområdet er tilknyttet et privat jordvanningsanlegg, og dette anlegget er stort nok dimensjonert. Golfbanen vil bruke mindre vann enn tradisjonelt landbruk. Det er etablert offentlig vann og kloakk i området, og dette anlegget har mer enn tilstrekkelig kapasitet til å betjene golfanlegget. Det er ikke behov for nærmere vurderinger av vann og avløpsforholdene i konsekvensutredningen.

Næringsliv og sysselsetning
Golfbanen vil ha et permanent arbeidskraftbehov på 3,5 årsverk med faste ansatte når banen er i full drift. I tillegg vil det være behov for flere midlertidig ansatt i høysesongen til ulike service oppgaver.
Golfbanen på Kaupang bør også kunne inngå i en samlet satsing på turisme og kulturaktiviteter for nærmiljøet. Ved at flere opplevelseskvaliteter er samlet på et sted vil det være potensial for synergieffekter som også kan utnyttes kommersielt.

1.7.2 Kulturmiljø

Kulturmiljø og kulturminner vil være det mest sentrale tema for konsekvensutredningen. Golfbanen kan ikke etableres uten at hensynet til hele kulturmiljøet på Lamøya ivaretas. Kaupang funnenes betydning for Norges historie gjør at området er klassifisert til å ha internasjonal og nasjonal betydning.
Kulturminnene i området er godt dokumentert og det foregår fremdeles utgravninger i området. Det er i denne sammenhengen ikke nødvendig å utdype disse forhold i denne meldingen. Landskapasanalysen fra Larvik kommune beskriver kortfattet 2 av de feltene som tiltaket har potensial til å påvirke
”Kaupangkilen- Selv om restene av handelsstedet ligger under bakken, gjør den historiske betydning Kaupangkilen med arealene som omfatter Sirinsalkaupangen til et viktig historisk landskapselementent.”
”Gravfeltene på Lamøya – I skogen sør / sørøst for Lamøyagården ligger et felt med ca. 70 gravhauger, dette er det største feltet på Lamøya.”
Hele landskapsrommet rundt svartjordsområdet ( området fra Drenskilen til Bjønnesbekken, inkludert Lamøya) er viktig for å bevare en ”autentiske landskapkarakter” på Kaupang.
I tillegg til de automatisk fredede kulturminnene fra før 1537 vil det også være interessant å dokumentere og ta hensyn til nyere kulturminner. Det foreligger SEFRAK registrering av bygninger for området, og med en registrering av andre viktige kulturlandskapselementer som steingjerder og lignende danner dette et godt grunnlag for konsekvensutredningen. Det kan være naturlig å se kapitelet om landskap noe sammen med kulturmiljøet.

1.7.3 Landskap

Landskapsutredningen vil ta utgangspunkt i landskapet slik det fremkommer i dag, og vurdere de kvaliteter som foreligger. Larvik kommunes utredningsarbeid om Kaupang ” Landskapsanalyse- april 2001” og ”Økt turisttilstrømming – vurdering av virkning april 2001”, begge utarbeidet av Elisabeth F. Pedersen ved planseksjonen, er begge viktige utredninger for tiltaksområdet. Førstnevnte gir en overordnet analyse over eksisterende kulturlandskapskvaliteter rundt planområdet, og kan danne grunnlag for konsekvensutredningen. Sistnevnte utredning gir nyttige vurderinger av konsekvenser ved økt bruk av området som også kan gi innspill til vurderingene av golfanlegget.
Landskapet ved tiltaksområdet er preget av nærheten til sjøen, og tidvis ligger deler av arealene oversvømmet. Fjellrygger, koller og randvegetasjon langs bekker danner viktige inndelinger av det overordnede landskapsrommmet som hele Lamøya er en del av. Landskapsutredningen deler inn planområdet i 5 landskapsrom, tiltaket vil kunne påvirke 2 av disse områdene direkte:
Ø Kaupangkilen og Lamøykilen
Ø Lamøya / Bjønnes
Begge områdene er vurdert til å ha høy verdi. Landskapkapittelet i konsekvensutredningen må se videre på hva tiltaket medfører for nevnte landskapsrom. Vurderingene må analysere både de positive og negative sidene og vurdere avbøtende tiltak som kan benyttes.

1.7.4 Naturmiljø

Naturmiljøvurderingene vil fokusere på å bevare og videreutvikle grunnlaget for å bevare det biologiske mangfoldet både for planter og dyr. For planområdet er det særlig strandeng og strandsump i tilknytning til Bjønnesbekken, Kaupangkilen, og Lamøykilen som er interessante for det biologiske mangfoldet og disse områdene inngår i nasjonalt register. Landskapsrapporten ( jf. kap. 1.7.1) skriver om strandeng og strandsump ” Denne naturtypen regnes som viktig for biologisk mangfold fordi den har stor betydning som hekke og rasteplass for flere fuglearter, og flere plante og dyrearter som tidligere var vanlige i kulturlandskapet har sin største gjenværende populasjon på eller i tilknytning til denne naturtypen. Vegetasjonen karakteriseres dessuten av mange salttålende arter som ikke finnes i innlandet.”
Golfbanen vil etablere nye vannspeil med små øyer. Dette vil kunne få positiv betydning det biologiske mangfoldet generelt. Erfaringer andre anlegg viser at golfbaner har positiv betydning for hekkende fugl. Betydningen av disse forhold bør vurderes nærmere i konsekvensutredningen.
Fylkesmannens miljøvernavdeling har avgrenset de naturtypene i området som det knyttes verneinteresser til. Dette arbeidet bør danne utgangspunkt for vurderingene av konsekvenser
Tiltaket vil i det alt vesentlige ligge på dyrka mark, og således ikke endre vegetasjon i området i vesentlig grad. Det er likevel behov for å vurdere berørte områder mer i detalj og se på hva tiltaket kan medføre for de viktigste naturtypene. Det er også naturlig å se på om det er mulig å knytte positive tiltak for naturmiljøet til golfbaneanlegg.

1.7.5 Forurensning

En golfbane vil gi mindre forurensing i form av avrenning av næringsalter til vassdrag enn tradisjonelt landbruk om anbefalte driftsrutiner overholdes. Likeledes er behovet for plantevernmidler totalt sett mindre. Forurensingsforhold ved golfanlegg er i hovedsak av generell karakter og det er ikke være spesielle forhold ved Lamøya som skulle tilsi behov for separat konsekvensvurdering. Forurensingsforhold blir vurdert under drift av anlegget i konsekvensutredningen.

1.7.6 Naturressurser

Det er ikke fremkommet at tiltaketsområdet inneholder naturresurser utover landbruksjorda.

1.7.7 Landbruk

Planområdet er på ca 240 dekar hvorav det vesentlige er dyrka mark og eller tidligere kulturmark.
Gårdsbrukene innenfor planområdet har problemer å drive jordbruksarealene på en økonomisk tilfredstillende måte på grunn av restriksjoner på driftsformen som settes for områder med kulturminner, og fordi områder tidvis ligger under vann. De dyrkede arealene kan i dag betegnes som B-jord, en stadig økende del av arealene brakklegges på grunn av at de ikke er økonomisk forsvarlig å holdes i hevd.
Det er 5 gårdbrukere som blir berørt av tiltaket, av disse er det 2 som har jordbruket som viktigste inntektskilde. Totalt sett vil tiltaket redusere arbeidskraftbehovet for landbruket i området med 1 årsverk. Gårdbrukerne i området vil kunne få alternativ sysselsetning ved å arbeide med golfanlegget både i anlegg og driftsfasen.


Figur 2. Foreløpig planskisse for Kaupang Golfanlegg.

2 FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM

Ansvarlig myndighet, i dette tilfellet kommunen, skal fastlegge det endelige programmet for konsekvensutredning. Programmet blir fastlagt etter at meldingen er sendt til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner, og dessuten har vært lagt ut til offentlig ettersyn.
Det endelige utredningsprogrammet blir bygget på programforslaget som tiltakshaverne her legger fram, samt kommentarer som fremkommer fra myndigheter, publikum og andre instanser når forslaget har vært ute til offentlig ettersyn.
Grunnlaget for etterfølgende programforslag er presentert i kap. 1.6, hvor konsekvenser av vesentlig betydning, slik tiltakshaverne vurderer det, er diskutert.
Programforslaget inneholder de temaer og problemstillinger som tiltakshaverne mener bør utredes nærmere. For noen temaer henvises det til foreliggende utredningsarbeid. Det må påsees at dette utreningsarbeidet er tilgjengelig, slik at konklusjonene i utredningene blir etterprøvbare.
Til hvert utredningstema skal det gjøres vurderinger av om det er mulig å foreslå avbøtende tiltak. Dette fremkommer i eget kapittel, men også fremkomme under hvert tema om det er naturlig.
Det er naturlig for et slikt område at det fokuseres på kulturminnene og kulturminnemiljøet i et område som er klassifisert til å ha internasjonal / nasjonal betydning.

2.1 Utredningsprogram

Planområdet for konsekvensutredningen er avgrenset på kart i figur 1. Utredningen vil i prinsippet omfatte hele planområdet, men vil også kunne strekke seg utover dette hvis det avdekkes konsekvenser med større geografisk omfang.
I kap. 2.1.1 – 2.1.12 nedenfor, presenteres forslag til utredningsprogram. I utgangspunktet er alle relevante temaer listet opp. Under hver overskrift blir det gitt en verbal beskrivelse av utredningstemaene. Der det har vært mulig, blir også spesielle deltemaer som bør vektlegges spesifisert. Videre blir det vist til foreliggende utredningsmateriale for golfanlegget.

2.1.1 0-alternativet

Det lages en beskrivelse av områdets fremtidige utnyttelse med basis i dagens bruk til kulturminneområde, jordbruk, hytteområde og turistaktiviteter, dersom det ikke bygges golfbane.
Det er også naturlig å vurdere hvilke andre mulighet for utvikling av kulturlandskapet som foreligger i et område som kan få problemer med å opprettholde rasjonell jorbruksdrift i området.
Siden fremtidsutviklingen av planområdet er umulig å fast slå er det naturlig at 0-situasjonen referer seg til dagens bruk og at alternative utviklingsmuligheter kun danner en supplerende vurdering

2.1.2 Beskrivelse av tiltaket

Tiltaksbeskrivelsen skal gi en begrunnelse for bygging av golfbane. Den skal angi banens beliggenhet og innhold samt beskrive områdets avgrensning. Det skal gis en kort naturgeografisk karakteristikk av planområdet, og lokalitetens egnethet til planlagt formål skal vurderes.
Beskrivelse av hva tiltaket medfører av endringer av eksisterende landskap og hvilke elementer og tekniske installasjoner som inngår i tiltaket. Avbøtende tiltak som forutsettes gjennomført før konsekvensutredningen eventuelt supplerer disse tiltak beskrives.
Illustrasjonsplan som danner utgangspunkt for konsekvensvurderingene vedlegges.

2.1.3 Utbygging og drift av golfbanen

Anleggsarbeidet
Det skal skisseres en plan for anleggsaktiviteten ved gjennomføring av tiltaket. Det skal spesielt anskueliggjøres hvilke virkninger anleggsperioden får for nærmiljøet og for tilgjengeligheten til kulturminnene i området, og det skal pekes på aktuelle tiltak mot forurensningsutslipp til jord og vann.

Drift av golfbanen
I driftsbeskrivelsen skal følgende punkter utdypes:
- Sikkerhet for omgivelsene.
- Daglig drift og vedlikehold.
- Gjødsling og bruk av kjemikalier på baneområdet (utredning foreligger).
- Sysselsetting (antall ansatte i og utenom sesongen).
- Særskilte driftstiltak for å oppnå fullverdig flerbruk av området.

2.1.4 Planstatus og nødvendige tillatelser

I konsekvensutredningen skal det presenteres en avklarende planstatus i forhold til:
Ø Kommuneplan
Ø Helhetsplan for Kaupang ( 23 juni 2002)
Ø Pågående arbeider med reguleringsplanen for Kaupang.

I tillegg skal det beskrives hvilke statlige retningslinjer og lover som tiltaket må forholde seg til i den videre planprosessen.

2.1.5 Nærmiljø og samfunn

Friluftsliv
Som grunnlag for vurderingene, skal det tas utgangspunkt i en grundig beskrivelse av dagens friluftsaktiviteter. Beskrivelsen skal deretter sammenholdes med utbyggingsplanen for å avdekke konsekvenser.
I utredningen skal følgende punkter vektlegges:
Ø Fastsette planområdets verdi for friluftsformål. Gjennom å beskrive aktuelle friluftsaktiviteter i område, og beskrive områdets kvaliteter og egnethet.
Ø Beskrive nærmere eksisterende fri ferdsel gjennom området, slik det er i dag og hvilke endringer tiltaket medfører. I denne sammenheng skal tilgjengeligheten til kysten og kulturminnene belyses særskilt.
Ø Beskrive områdets egnethet og kvaliteter for de enkelte aktiviteter.
Ø Beskrive betydningen av golfanlegget som nytt aktivitetstilbud.
Ø Avdekke ulike brukerinteresser, og beskrive forholdene med og uten tiltaket for de ulike brukergruppene.
Ø Vurdere ulike sambruksmuligheter og muligheter for å bedre aktivitetsmulighetene ved særskilte tiltak.

Trafikkforhold og støy
Det redegjøres for eksisterende forhold på RV. 303, FV. 154 og lokalvegen ned til området med tilhørende kryss, når det gjelder trafikkbelastning, trafikkavvikling og trafikksikkerhet.
Det gjøres en vurdering av hvor mye trafikk golfbanen genererer, og hvilke økninger på de ulike vegstrekninger tiltaket medfører. I tillegg beskrives hvordan håndteringen av gangtrafikken inn og ut av området skal foregå.
På bakgrunn av beskrivelsene eksisterende trafikksikksituasjon og analyse av de endringene tiltaket medfører beskrives konsekvensene både i forhold til nærmiljøet og forholdene langs tilførselsvegene.
Det gjøres vurderinger av ulike tiltak som kan avhjelpe uheldige konsekvenser, og det vurderes mulighetene en golfbane har til å stimulere til redusert og alternativ transport til anlegget.


2.1.6 Sysselsetning og næringsliv

Arbeidskraftbehovet dokumenteres i forhold til behovet i anleggsperioden og driftsperioden. Likeledes spesifiseres det nærmere behovet for faste og midlertidige stillinger.
Det redegjøres for de synergieffekter som anlegget kan skape i forhold til turisme og servicenæring generelt.

2.1.7 Kulturmiljø

Det skal gjennomføres en systematisk registrering av kulturminner i de delene av anlegget som har potensial til å påvirke kulturminner for å oppfylle undersøkelsesplikten etter Lov om kulturminner. Hensikten med undersøkelsen skal være å avklare det planlagte tiltakets forhold til automatisk fredete kulturminner. I den utstrekning det er mulig benyttes eksisterende undersøkelser av arealer som er utført tidligere
For de ikke fredede kulturminner ( kulturminner etter 1537) samles eksisterende registreringer og supplerende med registreringer av steingjerder og andre kulturlandskapselementer som har betydning for landskapets ”autentiske karakter”.
Konsekvensutredningen skal også få fram hvordan tiltaket vil passe inn i kulturlandskapet. Hvilke elementer som er negative og hvilke som kan bidra positivt i å skape et landskapsbilde som fremhever områdets historiske tilknytning

2.1.8 Landskap

Eksisterende landskapsutredninger utarbeidet av Larvik kommune benyttes for å beskrive overordnede landskapstrekk og eksisterende landskapskvaliteter i planområdet. Dette materialet er fyldiggjørende på dette punkt. Sammendraget av denne rapporten vedlegges som grunnlag for konsekvensvurderingen.
Tiltakets endring av landskapsbilde beskrives og illustreres, og det gjøres en vurdering av hva endringene medfører for de eksisterende landskapskvaliteter og hvilke kvaliteter som kan tilføres landskapet ved en realisering av prosjektet. Landskapsvurderingene kan samkjøres med kulturmiljø, slik at samme forhold ikke vurderes to steder.
De positive og negative sidene med endringene oppsummeres.

2.1.9 Naturmiljø

Utredningen skal omfatte følgende:
- Identifisere eventuelle truede plante- eller dyrearter i området. Oppgaven gjennomføres ved innhenting av foreliggende data.
- Verdivurdering av vegetasjon og dyreliv.
- Områdets betydning for biologisk mangfold.
- Konsekvenser for naturmiljøet ved bygging av golfbane.


2.1.10 Landbruk

Utredningen skal omfatte følgende:
- Arealoversikt for planområdet.
- Verdiklassifisering mht. produksjon på arealer som går ut av produksjon..
- Konsekvenser for landbruket ved omdisponering av arealer til golfbane.


2.2 Avbøtende tiltak

Eventuelle tiltak som kan redusere eller eliminere negative konsekvenser av tiltaket skal utredes. I prinsippet kan slike tiltak være aktuelle for alle temaene som er listet opp i kap. 2.1. Forslagene til avbøtende tiltak skal beskrives og tiltakenes effekt skal så langt som mulig kvantifiseres.

2.3 Samlet vurdering
Det settes opp en sammenstilling av alle temaene om er vurdert, og i denne fremkommer det om de ulike temaene medfører positive eller negative konsekvenser, og det gjøres en samlet vurdering.

2.4 Oppfølgende undersøkelser

Innhold og hensikt med eventuelle oppfølgende undersøkelser beskrives. Alle fagtemaene må gjennomgåes i forhold til om det foreligger behov slike undersøkelser.